Din første tanke er kanskje at jeg snakker om klisjeen «de tre små ordene»: «Jeg elsker deg», men ikke i dette tilfellet.

 

I vårt arbeid med eldre med demens jobber vi med mange som har mistet evnen til å snakke. Noen mister språket helt, andre kan si noen ord, men for veldig mange er det sjeldent at disse ordene blir til setninger vi kan forstå. Ordene kan komme uten noen logisk rekkefølge, og ofte forstår heller ikke personen selv hva vi prøver å formidle. Selv om vi kan ha utfordringer med kommunikasjonen er våre besøk veldig velkomne, og for mange av disse beboerne er aktivitetene med hundene de eneste de deltar på, da hundene både fenger interessen deres og øvelsene tilpasses slik at alle kan delta.

Vi opplever ofte både koselige og rørende øyeblikk på sykehjemmene, men for et par uker siden hadde vi et helt spesielt øyeblikk.
Flere av sykehjemmene vi arbeider på har vi arbeidet på i flere år, og vi kjenner beboerne godt. For en av beboerne som vi har kjent lengst har ordene mistet sin mening, og selv om det er vanskelig å forstå hva hun mener er det ikke vanskelig å se hvordan ansiktet stråler opp når hun ser hundene.

 

Som nevnt i tidligere innlegg har vår veteranterapihund Lucy blitt pensjonist etter en operasjon i benet. Hun har derfor ikke vært på dette sykehjemmet på over 1 år, og på grunn av en vedvarende urinveisinfeksjon hadde heller ikke hennes sønn og arvtager Lillegutt vært på denne avdelingen på flere måneder. Denne dagen var som en hvilken som helst annen arbeidsdag foruten at det var Lillegutts første dag tilbake i jobb etter «sykemeldingen». Vi kom som vanlig inn på stuen hvor jeg la teppet i sofaen ved siden av denne damen og løftet Lillegutt opp ved siden av henne.

 

Da kom ordene som jeg ikke kommer til å glemme: «Hei, hei Lucy!»

Jeg satt en stund uten å få ut et eneste ord, og bare så på damen som smilte til Lillegutt mens hun strøk ham over pelsen. Når jeg fortalte personalet hva hun hadde sagt ble de like overrasket som jeg ble, og ingen ble mer gledelig overrasket enn pårørende da jeg fortalte hva hun hadde sagt.
Det er i slike øyeblikk at jeg virkelig kan se hvilken effekt hundene har på oss mennesker.

 

Tre små ord som beryr så mye når andre ord har mistet sin mening.

 

-Helle