Stadig mer forskning viser at hunder kan ha en stressreduserende effekt på oss mennesker og det er flere og flere som benytter terapihunder for å hjelpe mennesker i stressende situasjoner. Hundene kan ha en beroligende effekt i mange ulike situasjoner med forskjellige brukergrupper, som når vi hjelper å roe mennesker med demens under legeundersøkelser, gir studenter et velkomment avbrekk i forkant av eksamen, eller som når vår psykolog benytter sin terapihund til å dempe pasientenes uro eller angst under behandling.

Men hva med hundene- er dette arbeidet stressende for dem?

 

En terapihund blir utsatt for mange påkjenninger i sitt arbeid. Alt fra å måtte utføre krevende oppgaver med fremmede mennesker i et forstyrrende miljø med mange spennende lyder og lukter (og ikke minst mat «overalt»!), til å bli utsatt for «røff» håndtering av mennesker med redusert egenkontroll, høylytte mennesker som utagerer eller barn som springer og leker. For å ivareta pasientsikkerheten, samt hundenes sikkerhet og velferd er det derfor nødvendig at hundene som benyttes er testet, spesialtrent og godkjent for arbeidet.

 

Stanley Coren, professor i psykologi ved University of British Colombia har nylig publisert en artikkel i Psycology Today som tar for seg terapihundenes arbeid fra hundenes side, samt en ny studie som har undersøkt nettopp hundenes velferd under intervensjonene. Han arbeidet med et eksperiment som undersøkte effektene av å bruke terapihunder for å redusere eksamensstress hos universitetsstudenter. Denne studien involverte flere hunder og fører som var samlet i et åpent område hvor universitetsstudentene kunne komme og interagere med hundene. (Resultatene av dette eksperimentet viste for øvrig reduksjon i stress og angst hos studentene, og effektene varte i flere timer).

Mens han arbeidet med dette eksperimentet ble han konfrontert med at eksperimentet virket både uetisk og upassende for hundene som ble benyttet. Argumentet var at hundene blir tatt inn i et ukjent miljø og omringes av mange fremmede som vil klappe og kose med hundene, noe som kan virke stressende for mange hunder. Til sin kritiker påpekte Coren at alle hundene som ble brukt var terapihunder som hadde blitt testet for å sikre at hundene var komfortable med slike interaksjoner med fremmede, samt at både hund og fører hadde gjennomgått trening og hadde rette kvalifikasjoner. I tillegg kunne Coren basert på sine observasjoner av egne hunder under terapiarbeid, bekrefte at hundene virket å sette pris på oppmerksomheten fra brukerne og viste ingen tegn til usikkerhet eller ubehag.

 

Noen måneder senere ble en ny studie publisert i journalen Applied Animal Behaviour Science. Studiens resultater indikerte at terapihunder ikke lider under unødig stress under terapeutiske intervensjoner med mennesker. Studien brukte terapihundekvipasjer fra fem forskjellige sykehus over hele USA som var en del av studien «Canines and Childhood Cancer Study». Dette er en av de største studiene om hund- menneske relasjonen så langt, og fokuserer på effektene av dyreassistert terapi med barn som har kreft, samt deres foreldre. Forskningsteamet samlet flere typer data, herunder video fra intervensjonene og vurderte over 400 videoer hvor de så etter vennlig og sosial, eller stressende og angstrelatert atferd hos hundene. De så også på spørreskjema fra hundeførerne om hundenes atferd og reaksjoner. I studien tok de også nærmere 600 prøver av hundenes nivå av kortisol, et stressrelatert hormon som kan indikere hundenes stress og angstnivå. Prøvene ble tatt ved flere anledninger, både kontrollprøver før og etter intervensjonene, samt rett før og under intervensjonene.

Resultatet var tydelig, analyser av videoene viste lite angst-relatert atferd og mye sosial og vennlig atferd hos hundene. Det var heller ingen betydelig forskjell i kortisolnivåene, og studien fant altså ingenting som tydet på at hundene viste økt nivå av stress relatert til deres terapiarbeid.

 

Vår erfaring stemmer godt overens med denne studien, hundene våre viser tydelig at de ønsker kontakt med brukerne, de er vennlige og sosiale, og de viser at de virkelig liker jobben sin! Dette kan vi se ved at de piper i bilen når vi parkerer utenfor arbeidsplassene, de hopper gledelig ut av bilen og vil gjerne dra i båndet bort til inngangen (men husker etter hvert at de skal gå pent). Når man i tillegg ser den enorme gjensynsgleden når hundene treffer igjen sine gode venner på arbeidsplassen selv om de så dem sist for bare noen dager eller en uke siden er det ikke tvil om at de gleder seg over jobben sin! De viser også stort engasjement og stor glede over å få jobbe med de ulike øvelsene, enten det er ringspill, ludo, bowling, kroppsagility eller puslespill. At hundene legger seg ned og slapper av og ofte sovner under de rolige aktivitetene viser oss som hundeførere at hundene er trygge i miljøet og med menneskene de jobber med. Vi mener sterkt at dette er noe som hundene ikke har valgt å være med på selv- så da skal de selvsagt trives, og elske jobben sin!

Coren presiserer i artikkelen at han ikke er i tvil om at dersom man hadde tatt en gruppe «vanlige», utrente hunder inn i et ukjent miljø og omringet dem av fremmede mennesker som ville klappe og kose med dem ville flere av disse vise stressrelatert- og unngåelsesatferd. Det er derfor en selvfølge at hundene som benyttes i terapiarbeid er håndplukket og spesialtrent for arbeidet.

Dette er fortsatt en relativ ny terapiform her i Norge, og det er derfor veldig viktig for oss at terapihundarbeidet gjøres så profesjonelt som mulig, både for å ivareta pasientsikkerheten og hundenes velferd, men også for å sørge for bransjens fortsatte fremvekst og for at intervensjonene har ønsket effekt. For å sørge for dette jobber vi som et tverrfaglig team for å sikre gode opplegg som er tilpasset brukergruppen, vi har utarbeidet egne rutiner og risikoanalyser for å sikre HMS, og alle våre hunder er testet, spesialtrent og godkjent for arbeid med mennesker.

Vi gleder oss stort over at det forskes stadig mer på dette fagfeltet, og ikke minst på velferden til våre firbente arbeidskolleger- de er vår viktigste ressurs og de har rett til å bli godt ivaretatt på lik linje som våre brukere!

 

Gjengitt med tillatelse fra Stanley Coren Ph.D., FRSC.

 

Referanse:

McCullough, Amy et.al. (2017). Physiological and behavioural effects of animal- assisted interventions on therapy dogs in pediatric oncology settings. Applied Animal Behavioural Science, doi.org/10.1016/j.applanim.2017.11.014.