Besøkshund, terapihund, skolehund, lesehund, fadderhund; du har kanskje hørt om dem, man hva er egentlig forskjellen på disse betegnelsene?
Det verserer mange misforståelser om de ulike formene for sosiale tjenestehunder som finnes, så i denne bloggen vil vi ta for oss noen av de viktigste forskjellene mellom dem.
La meg gi deg en kort innføring; hunder som brukes i arbeid med mennesker benyttes innen såkalte dyreassisterte intervensjoner (DAI), som er en samlebetegnelse på intervensjoner hvor dyr benyttes i arbeid med mennesker. Herunder har vi ulike typer intervensjoner, vi har dyreassisterte aktiviteter (DAA), som er bruk av dyr som miljøskapende aktiviteter, slik som besøkshunder på sykehjem, eller gårdsdyr på en Inn på Tunet gård. Deretter har vi dyreassistert terapi (DAT), hvor ett dyr benyttes i målrettet terapi, til eksempel en terapihund som brukes i fysikalsk behandling av mennesker under rehabilitering. Til sist har vi dyreassistert pedagogikk (DAP), hvor dyr benyttes som ett pedagogisk verktøy, slik som skolehunder, lesehunder og fadderhunder som arbeider i skole, på biblioteker og i barnehage.
Mange tenker nok at en hund som besøker beboere på sykehjem automatisk er en besøkshund, men det er stor forskjell på en «ufaglært» besøkshund og en godkjent besøkshund hvor hunden er testet og eksaminert, og hvor hundefører har gjennomgått opplæring og godkjenning.
Men først og fremst; Hvorfor besøkshund?
Bare det å få en hund inn i rommet kan gjøre underverker på en sykehjemsavdeling. Vi har selv opplevd mennesker uten språk som begynner å snakke igjen, glemte minner som kommer frem, gledestårer, samt mye smil og latter. Besøkshundens arbeidsoppgaver er å være til støtte, motivasjon, oppmuntring, aktivitet og selskap. Samvær med hunder har flere positive helseeffekter, og forskning viser at besøk av en hundeekvipasje senker blodtrykk og puls, samt minsker smerte og stress. Mange besøkshundførere arbeider som personal på institusjoner og benytter sin besøkshund som ett miljøskapende tiltak på jobben, og flere arbeider også som frivillige besøkshundekvipasjer, gjerne gjennom en lokal frivillighetssentral.
En besøkshund er en hund som er egnethetstestet for å sikre at hunden vil tåle de påkjenningene den vil bli utsatt for i arbeid på sykehjem eller på andre institusjoner for voksne mennesker. For sikkerheten og velferden til både hund, beboer/bruker, personal og pårørende er det helt nødvendig at hunden tåler disse påkjenningene, at den ønsker å være i nær kontakt med fremmende mennesker, er lydig og under kontroll. Hundens trygghet og trivsel er det største sikkerhetstiltaket for å unngå uheldige hendelser, og for å sikre hundens velferd. Det er svært viktig at hundefører er klar over risikoene for sin hund, slik som røff håndtering fra mennesker med redusert egenkontroll, potensielt farlige medisiner som ligger på gulvet, samt hjelpemidler eller utstyr som kan klemme eller på andre måter skade hunden. Etter godkjent egnethetstest kvalifiserer hund og fører til å starte utdanningen mot godkjent besøkshundekvipasje. Under utdanningen får fører kunnskap om bruk av hund i arbeid med mennesker, kunnskap om hvilke hensyn som må tas, slik som HMS, herunder allergi, hygiene og zoonoser, samt de verktøy som føreren trenger for å føre sin hund på en sikker og kompetent måte. Hundefører har alltid ansvar for at hunden er i stand til å jobbe, at den ikke er syk og er fri for smerter og skader. I motsetning til en terapihund trenger ikke besøkshundens oppgaver å være målrettede, og de trenger ikke å dokumenteres og evalueres.
Dessverre finnes det per dags dato ingen offentlig standard for utdanning av besøkshunder eller terapihunder her i Norge, men våre naboer i Sverige har utarbeidet en slik standard, samt retningslinjer for bruk av hund innen helse og omsorg som vi arbeider etter.