En “sovetablett” som er helt fri for bivirkninger!

 

Ofte når vi er på jobb oppmuntrer hundene våre til samtale, glede og latter, og de motiverer til å utføre forskjellige aktiviteter, trening og behandling. Andre ganger fungerer hundene våre som beroligende, angstdempende og som en kilde til ro og avslapning.

Vi ser at ikke bare kan hundene fungere som beroligende og avslappende når vi er der, men at denne effekten også varer etter vi har gått, og at menneskene vi arbeider med opplever generelt en større ro ellers i hverdagen.

 

Vi var på jobb hos en eldre mann som var veldig glad i dyr og som var en ivrig og kjekk samtalepartner. Før vi kom inn til ham slo jeg av en prat med personalet som kunne fortelle at han ikke hadde sovet på to døgn og var veldig trøtt. Da vi kom inn døra denne dagen så jeg at han virket veldig trøtt, men på spørsmål om han ville ha besøk var han veldig ivrig etter å hilse på Lucy igjen. Lucy fikk som vanlig komme opp i senga og hun la seg godt til rette i armkroken hans. Vi pratet litt om Lucy slik som vi alltid pleide å gjøre, men jeg merket fort at praten ikke gikk like lett og ivrig som vanlig og at han var mer opptatt av å klappe Lucy.

Vi holdt samtalen gående en stund, men etter hvert var det tydelig at det ble slitsomt å holde praten gående, og han ble liggende å se på Lucy mens han rolig strøk henne over pelsen. Det kom noen spørsmål og kommentarer i ny og ne, men ganske snart begynte også øyelokkene å falle ned. Han fortsatte å klappe Lucy selv om øynene ikke ville holde seg oppe lengre, og det virket som de begge lå avslappet og nøt kosen. Etter en stund sovnet han og sluttet å klappe, hvor Lucy da diskret tok nesen bort til hånden hans, som for å oppmuntre til at han skulle fortsette å klappe. Han fortsatte å stryke henne som før, uten noe tegn til å være mer våken av den grunn.

 

Etter hvert ble klappingen saktere før den til slutt stoppet helt, og det ble tydelig at han sov tungt. Ikke lenge etter merket jeg også på pusten til Lucy at også hun sov søtt der hun lå. De ble liggende slik en lang stund begge to, før jeg til slutt måtte vekke Lucy da vi skulle gå. Han våknet i det vi skulle gå og sa en kort takk for besøket til meg, og han takket Lucy varmt for «formiddagsluren». Før vi var kommet ut av rommet kunne jeg høre at han på nytt hadde sovnet og at lot til å sove veldig tungt

 

Neste gang vi kom på jobb kunne personalet fortelle at han hadde sovet “helt rundt”, altså fra formiddagen når vi var der og til neste morgen! Personalet var mektig imponert, og det var en opplagt og fornøyd mann som våknet dagen etter!

 

I vårt arbeid jobber vi ofte med mennesker som av ulike grunner har problemer med å sove, enten det er på grunn av generell uro, sykdom eller skade. Da er det veldig godt å vite at vi ved hjelp av hundene kan gi disse menneskene en fredfylt stund som forhåpentligvis også «sitter igjen» i kroppen lenge etter at vi har vært der.

 

– Helle