Er når du kommer på jobb og ser bildet med et navn ved siden av et brennende lys.

 

Navnet til en som du hver uke har gledet deg til å treffe. En du pleide å ha lange og gode samtaler med. Samtaler om alt mellom himmel og jord. Om gode damle dager, og om hvordan det er å bli gammel i dag.

 

En som alltid spør hvordan det går med ungene, som vil se bilder, og som skryter over hvor store og flinke de har blitt. En som oppriktig bryr seg om det som opptar andre, og som interessert spør hvordan det går med oppussingen av huset eller spør etter bilder av det nyeste hageprosjektet. Som gjerne vil hjelpe, og som gledelig deler både tips og råd.

 

En som viste stor omsorg for hundene, som skjemte dem bort med godbiter, komplimenter, og kos. Som strålte opp hver gang vi kom inn døren, og som fikk oss til å love å komme tilbake neste uke når det var på tide å gå.

 

En som ga oss så mye, og som vi vi med tungt hjerte sa et siste farvel til i kapellet kort tid etter.

 

Tusen takk for mange fine stunder og gode samtaler, vi er veldig takknemlig for å ha blitt kjent med deg.
Du er savnet.

 

Hilsen Helle, Beate og Ita