Eldre

Hunder vekker minner,
skaper glede og latter,
får frem språket og motiverer
til aktivitet og behandling

Dyrs effekt på eldre og
mennesker med demens

Bruk av dyr i arbeid med eldre har vist å ha veldig positiv effekt, både på fysisk helse, psykisk helse og velbefinnende. Bare det at en terapeut har med seg en hund kan redusere fysiologisk aktivering med lavere angst og depresjon enn om terapeuten kommer alene.

En hund stimulerer til kontakt og til samtale, og en person som har med seg en hund blir ofte oppfattet som mindre truende og mer sympatisk enn om personen hadde kommet alene. Hunden fungerer som en katalysator for menneskelig kontakt, sannsynligvis fordi terskelen for å snakke til en hund for mange mennesker er lavere enn terskelen for å snakke til et fremmed menneske. Hunden er en naturlig “icebreaker” og man kommer lettere i samtale med mennesker dersom man har med seg en hund.

Flere studier har pekt på hvilken betydning kjæledyrhold kan ha for eldre mennesker, og spesielt enslige. Eldre med kjæledyr har færre legebesøk, mestrer psykiske påkjenninger lettere og vise færre depressive symptomer. Eldre uten kjæledyr oppsøker leger oftere jo mer stressede de er, mens eldre med kjæledyr trenger ikke hyppigere legebesøk når de er stresset.

Eldre som flyttes fra hjemmet til en institusjon utvikler lett translokasjonssyndromet. Det består av depresjon, ensomhetsfølelse og lav moral. En studie viste at dersom de nyinnflyttede får en burfugl, så viser de mindre tegn på depresjon. Beboere med Alzheimer som får dyr viser gjerne færre verbale aggresjoner og mindre angst. Lever de på sykehjem vil dyrene gjøre dem mer sosiale.

En omfattende undersøkelse av fordeler og ulemper med kjæledyrhold på sykehjem på de britiske øyer viste at de viktigste sosiale fordelene var at beboerne hadde noen å snakke med, det ga en hjemlig og vennlig atmosfære, og at de lettere godtok medisinering når de hadde dyr. Andre gunstige effekter var at dyrene virket avslappende på beboerne, de beveget seg mer, de fikk andre ting å tenke på enn sykdommen, og de viste svakere sykdomssymptomer, deriblant mindre smerte. Ulempene var oftest at noen ikke likte dyr eller var redd dem, også blant personalet, at dyra slåss og at det skapte problemer når eieren av dyret døde. Problemer med renslighet og hygiene generelt var det ingen som rapporterte, men lopper, pelsdotter og at noen dyr spiste beboernes mat ble nevnt. Andre ulemper var at noen dyr kunne bite, være bråkete eller gi allergiske reaksjoner. Av 106 institusjoner, var det bare 5 som var litt skeptisk til dyreholdet, mens 82 var positivt innstilt.

En tilsvarende spørreundersøkelse ble i 1998 svart på av 33 alders- og sykehjem i Vestfold og Møre og Romsdal. Alle institusjoner som hadde katt eller burfugl mente at dette var positivt for det sosiale miljøet. Ved 11 steder mente man at dyreholdet bedret humøret til beboere og ansatte. Ni oppga at dyreholdet ga ekstraarbeid for personalet, seks rapporterte om positive helsemessige effekter, mens ingen oppga negative helsemessige effekter.

For mange sykehjem er det mange utfordringer knyttet til å ha dyr boende på institusjonen. Spesialtrente og godkjente terapidyr kan for mange være ett bedre alternativ da de ansatte slipper å ha ansvaret for dyret, fører følger rutiner for hygiene og allergi, og dyrene er egnet for arbeidet slik at man unngår uønskede og potensielle skadelige hendelser.

Subjektiv velvære, sosial interaksjoner og aktivitet hos eldre med demens på dagsenter: en kvantitativ undersøkelse av atferdsendring ved dyreassisterte intervensjoner
(2014) Brusletto, Birgit.

Animal-assisted interventions for elderly patients affected by dementia or psychiatric disorders: a review
(2013) Bernabel, m.fl.

Effect of animal-assisted activity on balance and quality of life in home-dwelling persons with dementia
(2016) Olsen, m.fl.

Effect on animal-assisted interventions on depression, agitation and quality of life in nursing home residents suffering from cognitive imperment or dementia: a cluster randomized controlled trial
(2016) Olsen, m.fl.

Can therapy dogs evoke awareness of one’s past and present life in persons with Alzheimer’s disease?
(2015) Swall, m.fl.

“Bringing respite in the burden of illness” – dog handler’s experience of visiting older persons with dementia together with a therapy dog
(2016) Swall, m.fl.

Stepping out of the shadows of Alzheimer’s disease: a phenomenological hermeneutic study of older peolpe with Alzheimer’s disease caring for a therapy dog
(2017) Swall, m.fl.

Animal- assisted interventions: A national survey of health and safety policies in hospitals, eldercare facilities, and therapy animal organisations
(2017) Linder, m.fl.

The Benefit of Pets and Animal-Assisted Therapy to the Health of Older Individuals
(2014) Cherniack m.fl.

 

Animal assisted intervention: A systematic review of benefits and risks
(2016) Bert, m.fl.

Effectiveness of animal-assisted therapy: A systematic review of randomized controlled trials
(2014) Kamioka, m.fl.

Animal-assisted therapy D magic or medicine?
(2000) Odendaal

 

Handbook on Animal Assisted Therapy
Aubrey Fine, m.fl.

Kjæledyr og husdyr- kilde til trivsel og glede
Bjarne O Braastad

Dyreassistert terapi

Puslespill er en morsom aktivitet som trener finmotorikk, koordinasjon, samarbeid, farge og form. Trening av finmotorikk er viktig for å opprettholde ADL-ferdigheter og brukerens selvstendighet.

Med terapihunden Lucy blir treningen gøy!

Våre tjenester for eldre

Fra bloggen

Om å være raus

Et litt annerledes innlegg og noen refleksjoner på en onsdagskveld.   I anledning Verdensdagen for psykisk helse og deres #værraus har jeg den siste tiden gjort meg noen tanker rundt dette å være raus. Jeg skulle ofte ønske at jeg hadde mulighet til å bruke mer...

Det første møtet

Lillegutt er nybadet og nybørstet, og han har på seg vesten sin som viser at vi er på jobb. Han har aldri vært på dette sykehjemmet før, men han tripper ivrig hele veien inn fra bilen. I forkant har vi kartlagt beboernes behov, laget tiltaksplaner, utarbeidet rutiner...

Kanskje du husker oss fra

Kanskje du husker oss fra