Det var i 2011, og jeg hadde akkurat fått godkjent min første terapihund, jack russell terrieren Lucy. Vi var invitert på besøk til ett lokalt sykehjem for å snakke om hvordan man kan bruke terapihunder i arbeid med eldre da jeg ble introdusert til en dame som skulle forandre livet mitt. Vi hadde tatt en runde i dagligstuen sammen med Lucy, og beboerne viste stor glede og engasjement i den lille hunden. En av personalet kom bort til oss og spurte om ikke vi kunne hilse på en dame som satt ved vinduet. Personalet fortalte at denne damen er veldig vanskelig å få kontakt med, at hun ikke hadde språk, og at hun vanligvis bare sitter helt apatisk og ser ut vinduet, men de mente å huske at hun hadde hatt hund tidligere, så de ville gjerne prøve. Vi kom bort til henne og spurte om hun hadde lyst til å hilse på Lucy, uten å få svar. Jeg løftet Lucy opp slik at hun lettere skulle se henne og spurte om hun hadde lyst til å klappe henne, men fremdeles ingen tegn til reaksjon hos damen. Ettersom damen hadde hatt hund tidligere bestemte vi oss for å legge Lucy forsiktig i fanget hennes.

DA kom reaksjonen. Og for en reaksjon! Denne damen som bare sekunder før satt helt apatisk og som ikke reagerte på noen ting vi sa eller gjorde kastet seg om halsen til Lucy og gråt i strie strømmer. Det var tydelig at det var tårer av glede, og damen holdt fast men varsomt rundt halsen til Lucy mens hun gråt og strøk henne rolig på brystet. De ble sittende slik en lang stund, damen strøk henne rolig mens tårene rant ned i hundepelsen, og Lucy lå rolig på fanget og slappet av. Dette var så utrolig sterkt å være vitne til, så både jeg, personalet og beboerne måtte tørke noen tårer. Personalet som kjente damen godt var også blitt helt overrasket av hennes reaksjon og fortalte at de aldri hadde opplevd noe lignende. Selv når jeg sitter her å skriver dette 5 år senere kjenner jeg at jeg får gåsehud på armene og at det blir vått i øyekroken av minnene fra det første besøket. Denne opplevelsen gjorde ett utrolig stort inntrykk på meg, og det var der og da at jeg innså hvor mye kontakt med dyr betyr for oss mennesker, og hvor stor ressurs terapihunder kan være.
Det var også da jeg bestemte meg for at det var dette jeg ville drive med- å benytte mine hunder til å glede, røre og hjelpe mennesker til bedre helse og trivsel.

 

Interessert i terapihunder?
Her kan du lese mer om hvordan vi benytter terapihundene våre i arbeid med eldre