Dette var spørsmålet jeg fikk da jeg var på vei til stuen på sykehjemmet. Spørsmålet kom fra en av pleierne som fortalte at en av damene var veldig urolig, og hun spurte om jeg kunne hjelpe med å roe henne. Da jeg kom inn i stuen satt hun blant de andre beboerne og ropte høyt om hvor fælt hun hadde det. Hun var veldig urolig og reagerte ikke når jeg og pleierne snakket til henne. Jeg holdt Pixel opp i øyehøyde mens jeg snakket til henne og fortalte henne at jeg og Pixel var kommet for å besøke henne. Etter ett lite øyeblikk fikk vi øyekontakt og jeg holdt Pixel enda nærmere for at hun skulle se henne.

 

I det hun så Pixel begynte hun å snakke til henne i stedet for å rope, og i stedet for å snakke om at hun selv hadde det vanskelig, snakket om hvor fælt Pixel hadde det. Jeg forsikret henne om at Pixel hadde det helt fint, og spesielt nå når hun fikk komme på besøk til henne. Jeg spurte henne om hun ville ha Pixel i fanget, og mens jeg la henne i fanget snakket hun mindre og mindre om hvor fælt Pixel hadde det. Etter en stund ble hun mer og mer fokusert på Pixel, og hendene som tidligere klappet hurtig og klønete klappet nå forsiktig og ømt på hodet og brystet hennes. Samtalen gikk nå om hvor fint Pixel hadde det på fanget hennes, godt hjulpet til av Pixel selv som la seg godt til rette på ryggen og dyttet borti hånden hennes hver gang hun brukte litt for lang tid på å klappe henne.

 

Planen denne dagen var egentlig å spille ringspill med beboerne, men jeg valgte å utsette dette til uken etter for å hjelpe til med å roe ned denne damen. Det var flere beboere i stuen gjerne ville hilse på Pixel, så etter en god stund på fanget til damen løftet jeg henne over i fanget til damen ved siden av. Jeg fortsatte samtalen med begge damene, og etter en stund ble damen som tidligere var så urolig mindre og mindre snakkesalig, før hun til slutt sovnet. Vi ble i stuen en god stund å snakket med alle beboerne, og denne damen sov tungt gjennom resten av besøket.

 

Fra uro til søvn på kort tid – og helt uten bivirkinger. Det er ikke mange medisiner som kan måle seg med en terapihund!

Enig?

 

-Helle