Fysisk og
psykisk helse

Dyr kan ha betydelig effekt på
menneskersfysiske og psykiske helse

Fysisk og psykisk helse

I tillegg til de rent fysiologiske effektene av samvær og kontakt med dyr som lavere fysiologisk aktiveringsnivå, lavere puls, blodtrykk og hjertefrekvens, samt beroligende og smertedempende effekt har dyr også positiv effekt på andre deler av helsen vår. En studie av Erika Friedmann viste at dersom man har en katt eller hund å kose med har man en betydelig større sjanse for å overleve ett hjerteinfarkt eller alvorlig angina pectoris. For å utelukke faktorer som at kjæledyreiere kanskje har en generelt sunnere livsstil ble det gjort en større undersøkelse hvor det ble gjort flere fysiologiske mål og nøye analyser av levesett. Undersøkelsen viste at det var to faktorer som uavhengig av hverandre økte sjansen for å overleve hjerteinfarkt: sosial støtte fra andre mennesker og kjæledyrhold. De positive effektene kan ha sammenheng med lavere blodtrykk og puls når man kjæler med dyr.

Studier har vist at alminnelige, friske menn som har kjæledyr har lavere nivå av kolesterol og triglycerider (fett) i blodet enn menn uten kjæledyr, og både menn og kvinner hadde lavere systolisk blodtrykk. Ut i fra disse studiene kan man konkludere med at kjæledyreiere har større sjanse for å unngå hjerteinfarkt, og større sjanse for å overleve hvis man først får det.
James Serpell ved University of Pennsylvania har forsket på effekter av kjæledyrhold på mindre helseproblemer hos mennesker. Han undersøkte helsen til kjæledyreiere i England før de anskaffet dyret, og flere ganger etter anskaffelsen. Resultatet viste at både katte- og hundeeiere hadde en reduksjon i småproblemer som hodepine, forkjølelse, søvnløshet, nervøsitet, trøtthet, og fordøyelsesproblemer bare en måned etter at de fikk kjæledyret. Hundeeiere som kjedet seg mest før de fikk hund var de som fikk størst reduksjon av småproblemer. Det var ingen langtidseffekt for katteeiere, men for hundeeiere var en langtidseffekt etter 10 måneder. Serpell spekulerer i om mennesker som kjøper hund får mer mosjon enn før på tur med hunden, mens katteeiere blir mer hjemme for å være sammen med katten der. Når det likevel er positive helseeffekter av kattehold, kan det være verdt å undersøke om positive effekter av hundehold skyldes en kombinasjon av mer mosjon og psykologiske effekter, mens positive effekter av kattehold utelukkende skyldes psykologiske effekter.

Som nevnt over er sosiale nettverk og støtte viktig for helsa vår. En studie viser at dødeligheten øker for hvert tap av sosiale forbindelser, noe som er en høyst aktuell problemstilling for eldre. Dyr kan motvirke denne tendensen og føre til økt sosial interaksjon, økt motivasjon for aktiviteter, økt initiativ, og mindre ensomhet og depresjoner. Det kan også gjøre at pasientgrupper fungerer mer normalt, med normal utvikling og demping av emosjonelle kriser. «Kameratskapet (companionship) med dyret er for mange det viktigste aspektet ved kjæledyrholdet. Derfor er vel ordet selskapsdyr (companion animals) et mer korrekt uttrykk enn kjæledyr.» – Bjarne O. Braastad.

Kjæledyr kan spille en stor rolle i menneskers sosiale liv. En litteraturstudie konkluderte med at de fordeler kontakt med kjæledyr kan ha synes å være helt konsistent med de fordeler mennesker har av sosiale relasjoner med mennesker, og fordelene var mest tydelige i stressende situasjoner. Dyr er også spesielt gunstig i livets krisesituasjoner, når man opplever sosial isolasjon og få utfordringer, når man krangler med ektefellen, ved dødsfall i nær familie, når man selv er sjuk, eller når man er stresset eller deprimert. Dyreeiere kommer også best ut når det gjelder de daglige småproblemene som lett gir kronisk stress og psykosomatiske sjukdommer. Studier har blant annet vist at hundeeiere er flinkere enn mennesker uten dyr til å mestre stress. Nøye undersøkelser har vist at hunder kan betraktes som risikofrie «medisiner» både for profylakse og terapi overfor dagligdagse stress-situasjoner.

Erica Friedmann har sett på spørsmålet om det er kjæledyrholdet i seg selv som forbedrer helsen, eller om det er slik at mennesker med større motstandskraft overfor sjukdommer er mer sannsynlig til å skaffe seg kjæledyr. Hun har studert forholdet mellom psykososiale faktorer og kjæledyrhold hos hjertepasienter og resultatene viste at desto høyere psykososial status kjæledyreierne hadde, desto sterkere var også deres tilknytning til kjæledyret. Desto mer glad i dyret eierne var, desto mer sosial støtte hadde de fra familiemedlemmer og andre mennesker. Kjæledyret var mer en ekstra sosial støtte enn et substitutt for sosiale relasjoner med mennesker. Friedmann tror at kjæledyreiere lettere oppfatter sosial støtte fra mennesker enn de som ikke har kjæledyr, og jo mer tid eierne brukte sammen med kjæledyret, desto mindre angst hadde de. Eiere som brukte mye tid sammen med dyret var mindre oppjaget i sitt arbeidstempo og hadde svakere konkurransementalitet enn eiere som brukte lite tid sammen med dyret.

De fleste som har hund vet at man lettere får kontakt med fremmede når man går tur med hunden, da mange stopper opp og ønsker å hilse på. Hunden fungerer som en katalysator for menneskelig kontakt, sannsynligvis fordi terskelen for å snakke til en hund for mange mennesker er lavere enn terskelen for å snakke til et fremmed menneske.

En annen forsker ved navn Dana Loewy (1992) har studert forholdet mellom enslige mennesker i ulike aldre og deres katt. Enslige med katt opplever ingen mangler ved sin livskvalitet, slik enslige uten kjæledyr gjør. Enslige katteeiere føler at de har mer temperament, er mer sosiale, har mer fantasi, er mer myke og mer reiselystne enn enslige uten kjæledyr. Det å ha en katt reduserer de psykologiske forskjellene mellom enslige og dem som lever i parforhold. Etter hvert som man blir eldre, blir forholdet til katten stadig sterkere. De psykiske og fysiske risikofaktorene hos eldre, ensomme mennesker blir svakere hvis de har en katt. Disse er generelt mer fornøyd med både sin livssituasjon og helse enn eldre, ensomme uten dyr.

Andre studier viser at både parforhold og foreldreroller fungerer bedre jo mer erfaring man har med kjæledyr. Effekten var størst hvis man hadde erfaring med kjæledyr i voksen alder. I Canada har en erfaring for at unge selvmordskandidater sier at tanken på kjæledyret deres har holdt dem fra å begå selvmord, mens tanken på andre mennesker ikke hadde noen særlig betydning.

De psykososiale effektene av kjæledyrhold er større jo sterkere eieren er knyttet til dyret. Attachment theory, eller tilknytningsteori, er en psykologisk teori som forklarer tilknytning mellom mennesker med basis i den grunnleggende tilknytningen mellom mor og barn. I en hovedfagsoppgave ved Institutt for husdyrfag (NMBU) ble det tatt utgangspunkt i tilknytningsteorien og undersøkt ulike aspekter ved det sosiale båndet mellom katt og menneske i en spørreundersøkelse blant 405 medlemmer av Norske Rasekattklubbers Riksforbund. Katteeierne ble bedt om å vurdere hvor sterkt de var knyttet til katten sin på en skala fra 1 til 10. Gjennomsnittsverdien var 8,74. Kvinner var sterkere knyttet til katten enn menn var (8,81 vs. 8,08). Forholdet til katten ble også sammenliknet med eierens forhold til ektefelle/samboer og til deres barn. Den betingelsesløse hengivenheten var det karaktertrekket ved katten som betydde mest for eieren. Katten ble rangert høyere enn livsledsageren for fem egenskaper: den gir bedre selskap, tilfredsstiller omsorgsbehovet bedre, eieren er generelt mer glad i katten enn livsledsageren (!), man føler mer nærhet til katten og slapper bedre av sammen med katten. Sammenliknet med barna, ga katten i undersøkelsen et bedre selskap og gjorde eieren mer avslappet. Ellers scoret barn høyere på de fleste aspekter ved det sosiale båndet.

En studie viste at dyreassistert terapi var assosiert med redusert nivå av angst for pasienter som var innlagt med ulike psykiske diagnoser. En annen studie beskrevet i American Journal of Occupational Therapy viste at pasienter med schizofreni hadde en økning i selvtillit på 62%, selvbestemmelse 59 % og en reduksjon på 24-43 % i psykiatriske symptomer man ofte ser hos mennesker med schizofreni.

I en undersøkelse som så på hvilken effekt det har på psykisk utviklingshemmede å ha en hund som kjæledyr viste omfattende analyser med kontrollgruppe at dem som hadde hund viste forbedret språk, mer uavhengighet og en bedre sosial atferd, og mindre aggresjon, oppvigleri og innesluttethet. I sin hovedfagsoppgave ved Institutt for husdyrfag, viste Bente Berget at psykisk utviklingshemmede satte stor pris på å arbeide med husdyr av ulike arter, og gjorde dette med større utholdenhet enn de viste med annen type arbeid. Dette er det som tidligere ble kalt for «grønn omsorg» og som nå heter «Inn på tunet»– tjenester, som gir tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

Flere har rapportert om positive virkninger av å holde dyr i fengsler, og spesielt i Skottland har en utviklet et omfattende program, som består av kjæledyr, husdyr, fiskeoppdrett, rehabilitering av ville dyr og riding for funksjonshemmede innsatte. Fellestrekk er at de innsatte har spesielt utbytte av å få vise omsorg overfor dyr.

ADL Ferdigheter

Ved å bruke hunden som motivasjon kan vi enkelt trene på ferdigheter knyttet til «aktiviteter i dagliglivet» (ADL), slik som å bruke kniv og gaffel.

Her deles godbiter og legges i boksen, og noen gis også til hunden.

Fra bloggen

Det første møtet

Lillegutt er nybadet og nybørstet, og han har på seg vesten sin som viser at vi er på jobb. Han har aldri vært på dette sykehjemmet før, men han tripper ivrig hele veien inn fra bilen. I forkant har vi kartlagt beboernes behov, laget tiltaksplaner, utarbeidet rutiner...

Terapihund- mer enn bare kos

"Åh, så koselig!" -Ja, jobben min er veldig koselig, men også så mye, mye mer.   Ofte når jeg forteller hva jeg arbeider med får jeg responser som "Så hyggelig!", "Åh, så gøy!", og "Så kjekt for de gamle å ha en hund å kose med". Misforstå meg rett, jeg har en utrolig...

En hund og hånd å holde i

På et av våre sykehjemsbesøk opplevde vi noe som kunne gått riktig galt.   Mange av de eldre vi arbeider med er dårlig til bens, og det skal ikke mye til før et uhell skjer. Vi satt i stuen med flere beboere og jeg fikk ikke med meg at en av våre venninner var like...

Kanskje du husker oss fra

Kanskje du husker oss fra